Sagaen om den 30 år gamle motoren fortsetter. Som dere vet, hadde vi en kjølevannslekkasje som ga oss motorstopp i Grimstad. Etter litt om og men, kom Elise seg for egen maskin derfra til Lillesand, hvor jeg mønstret på onsdag kveld. Torsdag morgen så vi sammen på motoren, og konkluderte med at vi måtte prøve å komme oss til Kristiansand. Det fantes ikke motorfolk med tid til å hjelpe oss der vi var. Vi la fra land, alt så greit ut og motoren gikk fint. Planen var å sette seil så snart vi kunne. Imidlertid glimtet vinden med sitt fravær, så vi priste oss lykkelige for å ha en motor som virket.
Kjølevannet ble kontrollert hver halvtime, og fylt på ved behov. Vi har begge blitt over gjennomsnittlig følsomme for endringer i motorlyd, og da turtallet begynte å hoppe litt opp og ned rett på utsiden av Kristiansand var vi raske med å skru av motoren. Heldigvis. Vi kalte opp Tjøme radio, og ba om å bli satt i kontakt med redningsskøyta i nærheten. Inge Steensland var rett i nærheten, med samme mannskap ombord som hadde hjulpet Elise i Grimstad. De tauet oss trygt inn og hjalp oss med å fortøye i Kristiansand.
Superhelter i aksjon, RSS Inge Steensland
I dag har vi fått reparert kjølevannslekkasjen, tror vi. Hele kjølesystemet ble plukket fra hverandre, pakninger byttet og det ble satt sammen igjen. Topp stemning. Imidlertid har vi oppdaget et nytt problem. Eller, rettere sagt gjenoppdaget et gammelt problem. Motorfusk er jo gjerne relatert til diesel, mer enn til kjølevannslekkasje - særlig når motoren ikke er overopphetet og det er kjølevæske i systemet. Vi måtte tenke oss om en gang, og konkluderte med at det skal være tilstrekkelig diesel i tanken. Ved nærmere øyesyn oppdaget mekanikern vi hadde på besøk vann i grovfilteret. Dårlig stemning.
Etter noen oppturer og nedturer i den videre gjennomgang av motoren, viser det seg at det er alvorlige mengder dieseldyr i grovfilteret. Fjeset til motormannen da han så tilstanden der, sa tydeligere enn noen ord kunne uttrykke at det er grunn til å tro at tanken også er full av møkk. Æsj og banneord og hvorfor i all verden finnes skjær i sjøen? Status nå er altså at vi ligger motorfast i Kristiandand. I løpet av ettermiddagen får vi hjelp til å flytte oss bort på anlegget til motorfolka, og mandag kommer det en tankbil for å tømme dieseltanken og blåse den ren. "Dette blir dyrt," sa mannen og ristet bekymret på hodet.
Langturlivet går som kjent både opp og ned. Vi er takknemlige for å være på tur, og gleder oss til oppturene. Vi bruker de neste dagene på å gå over båten enda en gang, og å få krysset av noen flere av punktene for ting vi bør/kan/vil (i motsetning til må) fikse før vi krysser Nordsjøen. Så slapper vi av litt og lader både egne og Palomas batterier, vel vitende om at vi i andre enden er mer solide og bedre rustet for hav og langtur.
Tenk gode tanker for oss og kryss alt dere har. Med litt flaks blir båten klar igjen på mandag, ønsker meg/synes vi fortjener en porsjon nå. Xx, kapteinen