Da vi var i Las Palmas før jul, skrev vi om at førjulstiden føltes som en ganske vanlig førjulstid. Vi stresset rundt og døgnet hadde ikke mange nok timer. Det som skilte årets førjulstid fra andre år, var at målet ikke var familiemiddag, pakker og sanger rundt treet, men heller å ha en båt klar for havet og å kunne sette kurs mot Kapp Verde. Vi jobbet lange dager, oppgraderte, sjekket, dobbeltsjekket, vedlikeholdt. Og båten ble klar, i løpet av de siste to ukene før avreise gikk vi fra å ha en båt som var i overkant godt utstyrt for kystseilas, til å få ei skikkelig langturskute.
Blant de siste oppgraderingene, var bimini og solceller viktigst for det visuelle. Viktigst for komfort og trygg seilas, var solcellene. Frem til Las Palmas hadde vi ladet batteriene fra motoren og fra land. Da dynamoen streiket, fikk vi smake på hvor tungt det er å håndstyre døgn etter døgn på havet. Foran oss lå tilsammen tre, fire uker uten mulighet for å lade fra land. At vi hadde mulighet for strøm fra annen kilde enn motoren, var derfor helt essensielt. Vi hadde vurdert andre alternativer, blant annet vind-/slepegenerator eller å anskaffe vindror, men landet på at solstrøm var det vi hadde mest tro på.
Etter en rundt med googling fant vi frem til Sunwind. De leverer blant annet solceller til alle fyrlyktene langs norskekysten. Gjennom nettsiden fikk vi et godt inntrykk av selskapet som en seriøs og dyktig leverandør, og vi tok kontakt for å høre om et samarbeid. Heldigvis hadde de gjensidig tro på oss, og ville gjerne bidra med solcellepaneler og annet nødvendig utstyr for solstrøm ombord.
Etter noen runder frem og tilbake med dyktige teknikere som virkelig kan det vi driver med, fikk vi råd om hvor mye solcelle de mente vi trengte. Vi hadde på forhånd tatt en skikkelig gjennomgang av hva vi bruker av strøm, både underveis og når vi ligger på anker. Det er en spennende øvelse i bevisstgjøring. Ombord i båt finnes ikke stikkontakter med evig tilførsel av strøm. Skal vi lade telefoner, kan vi gjøre det via USB. Det trekker ikke mye med en telefon, men om vi kobler i tre telefoner og ett kamera, samtidig som både kjøleskap går og autopilot kjører, tømmer vi batteriene i løpet av få timer. Skal dataen lades, må vi kjøre inverter som gjør 12-volsstrøm om til 220, det trekker mye strøm. Om dataen står av mens den lades, og kobles fra strøm når den brukes, krever den mindre. I tillegg trekker alt annet elektrisk også sin del fra batteriene: lanterner, kartplotter, vhf, ais, dybdemåler, vindmåler, fartsmåler, lyspærer, pumpen i kjølsvinet, batteribanker, satelittracker, musikkspiller.
Vi monterte bimini, forsterket den og monterte ett 160-wattspanel på toppen, i tillegg satte vi på et stativ på babord side av båten og monterte ett 100-wattspanel der. Totalt har vi altså 260 watt solcelle. Begge panelene kan vinkles, slik at de står mest mulig rett mot solen. At vi valgte babord side for panelet på skutesiden, handler om at denne ville være på sydsiden på turen over havet, og dermed få sol nesten hele dagen. Både på Kanariøyene og i Karibia er det omtrent tolv timer sollys i løpet av dagen, og det er om å gjøre å få mest mulig utnyttelse av disse timene.
Begge panelene våre er av typen Max Power , som er markedets mest effektive paneler. De har 0% effekttoleranse, som betyr at man faktisk får den effekten som er oppgitt. Vanligvis er effekten lavere, dette avhenger av kvaliteten på cellene i panelet.
Begge solcellepanelene er koblet inn i samme regulator, som igjen er koblet på batteriene. Regulatoren er en Morningstar PS 30 . Altså tåler den at det kommer 30A inn fra solcellene, som er betydelig mer enn vi noen gang får. Regulatoren har et lettfattelig display som viser spenningen på batteriene, hvor mange ampære vi lader og hvor mye som går ut. Regulatoren er smart, den forstår hvor mye lading batteriene tåler, feilsøker selv hvis det er noe galt og lar være å stjele strøm på batteriene. På skikkelig gode dager får vi 15A ladestrøm inn i batteriene. Det er mindre enn vi får når vi kjører motor, men til gjengjeld står panelene og lader hele dagen, av at solen skinner på dem. På turen over har solcellene hver eneste dag prestert å gi oss nok strøm til å kjøre autopilot, kjøleskap og alt det andre gjennom dagen, samtidig som batteriene har blitt fulladet.
Vi er veldig fasinert av solstrøm, det er så kult av vi kan produsere strøm til eget forbruk, uten at vi trenger å putte noe inn. Vi trenger ikke ha med oss diesel, den eneste innsatsfaktoren er solen. Seiling er jo i utgangspunktet en grønn sport, og det føles veldig riktig å løsrive seg fra fossile kilder til energi for å lade. I Karibia ligger alle seilbåter nesten utelukkende på anker, så også her er vi helt avhengige av strøm fra solen for å sørge for kald drikke i kjøleskapet, oppladet høytaler for musikk til solnedgangen og ankerlanterne som lyser om natten. Vi gleder oss til å utforske dette videre og å lære enda mer om strøm ombord. Inntil videre takker vi Sunwind og solstrømmen deres for muligheten til å kunne skrive denne teksten ombord. Vi fortsetter å leve i og oppleve eventyret.
