Nå har jeg fortøyd båten i Farsund etter en magisk natt på tur. Vi la i vei fra Kristiansand i går kveld rundt midnatt, etter en avslappet og småhektisk kveld med klargjøring av båt og kvinnskap. Men først, la meg spole litt tilbake.
Onsdag kveld mønstret jeg på hos Paloma og Elise i Lillesand. På det tidspunktet hadde vi en kjølevannslekkasje. Torsdag gikk vi, i mangel av vind, for motor til Kristiansand. Kjølevannslekkasjen ble overvåket og var under kontroll. Da motoren begynte å fuske, hadde vi heldigvis vett på å skru den av med en gang. Jakten på dieseldyra var allerede i gang, selv om vi ikke visste det selv enda. Fredag formiddag kom mekaniker Kristian på besøk i båten. Etter å ha tettet kjølevannslekkasjen, la han to og to sammen og oppdaget problemet i dieseltanken. Han fortalte samtidig en skrekkhistorie om den eneste båten har har sett med værre tilstand i tanken enn vår, en stakkars svenske som akkurat hadde overtatt båt og fikk regning på mer enn en ny motor etter et ublidt møte med samme art og diverse komplikasjoner. Innen det var klart at septikbil måtte bestilles, var det blitt så sen fredag ettermiddag at hele Sørlandet hadde tatt helg. Vi ringte redningsskøyta og avtalte slep bort til verkstedet.
Før redningsskøyta kom, hadde vi innfunnet oss med situasjonen og latt roen senke seg. For første gang følte vi skikkelig at vi var på tur. Tilfeldigheter og været styrer tempoet, så enhver detaljplanlegging frem i tid er overflødig. Helgen gikk blant annet med til høytlesning av virkelige eventyr fra havet, akkompagnert av solnedgang, øl, soloppgang, hengekøye, god mat og trivsel. Vi har lest To fluer (igjen), en norsk guttebåt som seilte rundt jorda og samtidig samlet inn en million kroner til Unicef. De skriver så levende og er inspirerende mennesker jeg oppriktig beundrer og ønsker å lære noe av. Vi har også lest litt i en av de morsomste bøkene jeg har tatt i på veldig lenge, Havets vagabond av og om Per Tangvald. Han er en legendarisk seiler, og vi må stoppe opp for å le når vi leser denne sammen. Det er så mange gullkorn på rad og rekke, at jeg har begynt å samle dem opp.*
Høytlesning er en av våre favorittaktiviteter.
I tillegg til å lese har vi også sydd en søm i bomtrekket, festet luken til ankerbrønnen, tredd fiskesnøre i stigtrinnene i masten, laget bedre system i skap og skuffer, pluss ørten andre småting. Lørdag sendte en kompis vi ikke visste at bor i Kristiansand melding og spurte om vi hadde lyst på besøk. "Ta med en drill, du er hjertelig velkommen," svarte vi. Det resulterte i en supertrivelig og veldig produktiv dag.
Vi hadde forberedt oss på å måtte mase litt på motorfolket mandag morgen. Derfor hadde jeg vært borte og sjekket åpningstider, både verksted og butikk åpner åtte alle hverdager. Rett over halv åtte kom det to blide mekanikere på besøk til oss. Vi la en slagplan, vi fikk gjøre selv alt vi var kvalifiserte til og verkstedmannen gikk litt frem og tilbake. Innen lunsj hadde vi fått opp mannlokket (uten å ødelegge det), septikbilen hadde tømt og vasket dieseltanken og jublende konkluderte vi med at (forutsatt at kjølevannslekkasjen var tettet) vi kom til å bli ferdige samme dag. Hvor mange ganger man kan juble for jevn motorlyd fra samme motor, er jeg litt usikker på, men vi har åpenbart ikke nådd vår grense enda. Det hele kostet omtrent to tredjedeler av et månedsbudsjett, så de av dere som har ønsket dere kronerulling får nok ønsket sitt oppfylt.
Med dieseldyrene utryddet og kjølevannslekkasjen tettet, kunne vi på ettermiddagen i går - for egen maskin - legge fra land hos verkstedet og putre oss inn til Kristiand for å plukke opp nytt kvinnskap. Siri skulle egentlig møtt oss i Skottland, men etter litt forsinkelse og litt mer overtalelse har hun bestemt seg for også å bli med på overfarten. Vi gleder oss over å ha henne ombord.
Natten har forløpt ganske hendelsesløst, omgitt av majestetisk natur. Havet, himmelen og lyset har fasinert oss langt forbi fulle av beundring. Det hele var så vakkert at jeg faktisk ikke klarer å sette ord på det. Men, hallo, se på dette da: https://instagram.com/p/BIBz8sjgj6N/
Nå ligger vi altså i Farsund. Herfra skal vi gå over til Skottland. Mest sannsynlig tror jeg at vi går rett til Inverness, alternativt stykker vi det litt mer opp og går til Peterhead. Vi skal studere værmeldingen igjen og igjen. I løpet av dagen kommer det gunstig, sørlig vind, men det passerer en sterk front forbi i løpet av morgendagen. Hvor gøy eller lite gøy det er å være på havet i kuling, potensielt med liten storm i kastene, er det ingen av oss som vet fra erfaring. I hodene våre maler vi likevel noen bilder. Her i Farsund ligger det andre seilere som skal samme vei som oss. Vi deler erfaringer og tanker, og sammen tipper jeg vi kommer frem til en fornuftig beslutning. Vi har enorm respekt for været. Det er så mye styrke i elementene, at vi ikke engang kan forstå det litt. Vi smører oss med tålmodighet og setter kurs ut i havet når meldingen sier det er fornuftig.
Xx, kapteinen
*Begge bøkene var en gave fra Flyt forlag , takk!