"Man har spurt mig om hvorfor jeg har innlatt mig på en slik ferd. Jeg har svart med et spørsmål: er ikke eventyret alene så lokkende at det kan begrunne et vågsomt foretagende?"
(Lånt fra Erling Tambs forord i “Seilasen med Teddy”, Flyt forlag).
Det er gøy hvor treffende bøker og tekster av og til kan være. Sitert tekst er hentet fra boka “Seilas med Teddy”, en bok skrevet av Erling Tamb, basert på egne erfaringer fra seilaser med Colin Archeren Teddy som han seilte fra Norge til New Zealand med på starten av forrige århundre. Erling og hans kone Julie la kort tid etter deres eget bryllup ut på et særeget eventyr, uten de store kunnskapene, forutsetningene eller tilstrekkelig utstyr. Tekstene er gamle, men måten Tamb formulerer seg på er levende og ekte, og minner veldig om tanker som surrer i mitt eget hode om dagen.
I går hadde jeg besøk av Mats Grimsæth, en fotograf som har brukt det siste året på å seile til norskekysten fra Larvik i sør til Tromsø i nord. Han har tatt med seg mann/kvinnskap ombord underveis, noe som har vært inspirerende for både de som har vært med og oss som kan følge med på Internett. Når jeg snakker med Mats og diverse andre seilere med like drømmer som meg, merker jeg at dette jo er en lyst som ikke bare jeg har. Mange andre jeg har møtt de siste par årene har sett på meg med mistro og uforståelighet, de skjønner ikke prosjektet mittt. Krysse havstrekninger så lange at det er vanskelig å forestille seg, oppleve stormer i en liten båt, være så trøtt på nattseilas at alt man vil er å lukke øynene. Bo ombord i en 31 fots båt, ikke ha tilgang på den normale luksusen som vi omgir oss med i dagliglivet. Da er det helt fantastisk å snakke om og snakke med folk som kjenner på denne samme lysten til annerledeshet som jeg selv har. Vi trenger å inspirere hverandre, og andre som kanskje ikke har tatt steget fullt ut, til å gjøre det samme.
Vi legger ikke ut med like usikre og sjuke forutsetninger som Erling og Julie i “Seilas med Teddy”. Vi har tilstrekkelig sikkerhetsutstyr, navigasjonsutstyr, autopilot, og i tillegg muligheten til å kommunisere med de som sitter hjemme og er littegranne urolige for oss til tider. Men likevel er dette opplevelsen av et eventyr i fjerne farvann, på samme måte som det Erling og Julie opplevde. Og jeg gleder meg veldig til å fortelle dere våre historier underveis.
Xx, matros Gryt