Nå er vi faktisk på tur. Det er litt vanskelig å forstå. Jeg kjenner det i kroppen, at jeg puster litt lettere og finner roen på en annen måte enn jeg har gjort de siste månedene. Det er akkurat som om stress ikke eksisterer mellom bølger og vind. Endelig. Altså, båten er jo ikke akkurat klar for hav enda, men nå har vi i hvert fall reist. Startet. Lagt i vei.
Dagen startet tidlig, etter en natt med lite søvn. Rydde dekket for overflødig rot, feste gjenværende stæsj, sette spiler og reveliner i storseilet, rydde litt innvendig, hente ting vi har glemt å ta med fra leilighetene våre. Litt før ni begynte venner og familie å ankomme båten. Frem til vi la fra land 10:36, var det en salig blanding av klargjøring av båt og klemming på våre kjære. Det er vel heller ikke til å kommme fra at det ble felt en tåre eller tre. De synes det var fint å få være sammen om å ønske oss god tur, tror vi. (Forøvrig er vi godt fornøyde med 36 minutters feilmargin på avreisetidspunktet vi satte i april.) Før vi reiste fikk også fadder Jenny knuse en flaske mot båten for å ønske oss god vind og lykke på ferden. Etter iherdige forsøk mot skutesiden, byttet hun taktikk og smalt flasken mot ankeret i baugen. Suksess!
Da vi kom ut i fjorden ble vi møtt av 1,5 sekundmeter vind, helt flatt hav og en vegg av regn i horisonten. Vi humret litt over vår værkarma, og ønsket oss mer vind. Smilene var klistret fast i fjesene våre. Vi hadde kledd på oss vårt nye favorittplagg, flytedress fra Regatta. Sannsynligheten er stor for at vi kommer til å bo i disse til det er så varmt at vi smelter. (Jada, vi har fått dem nesten gratis, men de er oppriktig så varme og deilige å ha på seg at jeg hadde skrytt av dem uansett.)
Regnet kom først, men ble i Drøbaksundet erstattet av vind. Resten av dagen har det blåst stiv kulig rett inn i baugen sydfra, med sterk kuling i kastene. Da vi passerte Filtvedt fyr ble vinden akkompagnert av bølger i varierende størrelse, de største omtrent to meter. Mange skylte over dekket og spylte oss ned. Paloma har virkelig fått kjenne litt på elementene, etter å ha ligget i ro altfor lenge. Hun oppfører seg fint i sjøen og passer godt på oss, det er deilig å kjenne på. Dekket er riktignok ikke helt tett, men det har vi en plan på. Elise har stått stødig til rors stort sett hele dagen og jeg ble bare mildt sjøsyk. Solen grillet og vi har smilt, stor stas og godt humør hele veien.
Dagens destinasjon var Saltnes, mellom Moss og Fredrikstad. Vi kom frem hit 18:15 og hadde da gått rett i overkant av 40nm, stort sett for motor. Her holder Cato, vår eminente navigasjonsutstyrsmann til. Han har i dag vært ombord for å se over installasjon av VHF, AIS og autopilot, samt sette opp disse og oppdatere software (også på plotteren) til nyeste versjon. Alt var korrekt installert, og Cato var strålende fornøyd. Etterpå ble vi med opp for å grille middag og drikke en øl. Veldig trivelig kveld med mye fjas og gode historier fra eventyr nært og fjernt.
Nå er vi tilbake i båten. Vinden river i oss og bølgene skvulper. Vi har laget litt bedre system for noen av tingene som har rast rundt innvendig i løpet av dagen, sjekket omfang og fundert på løsning av lekkasjene i dekket og planlagt morgendagen litt. Nå skal vi ta kvelden, i morgen går turen til Strømstad. Det er så godt å være på tur. Takk for i dag!
