Det er mandag og vi har tilbragt helgen i Peniche, en fisker- og surfeby på den Portugisiske kysten. Værmeldingen er litt så som så, overskyet eller regn og litt til ingen vind. Vi kom til Peniche på fredag, og hadde egentlig tenkt til å bli en natt før vi reiste videre sørover. Men lørdagen forsvant urovekkende fort, og plutselig var det igjen litt for lite av dagslyset i går også. Vi har ruslet litt i byen. Latt oss fasinere av klippeformasjonene og strendene som tar imot det stadig insisterende Atlanterhavet. Beundret de mange surferne. Spist middag med en svensk pensjonert dykker, nå seiler. Laget litt bedre system for klær og planlagt bedre system for mat.
Chill stemning i Paloma. Her tegner vi planlagt seilingsrute rundt jorden.
Søndagsettermiddagen ble tilbragt i hver vår køye, mens rolig regn trommet på Palomas dekk. Vi leste bøker og skrev dagbok. Jeg har oppsummert turen så langt, både med steder og følelser. Som jeg har gjort et poeng av før, føles det rart å tenke på at hverdagene i Oslo fortsetter. Med en gang vi er sammen med Paloma, føles det som om vi flytter inn i en parallell verden. Bekymringene og angsten forsvinner, og erstattes av helt andre følelser. Nye omgivelser, nærhet til solen og regnet, frisk luft og eventyrlystne mennesker har i løpet av få uker klarte å vekke sprudlende positive følelser i meg. Jeg er mer nysgjerrig, mer leken, mer glad. Det føles godt.
Oppsummering av turen så langt, ønsker meg flere øyeblikk som dette.
I dag henger skyene lavt på himmelen og regnet ligger på lur. Vi skal spise frokost, forberede litt underveismat og gjøre båten helt sjøklar, før vi drar ut på oppdagelsesferd på Ilha Berlenga. Etter å ha tilbragt dagen der, planlegger vi i kveld å sette kurs mot Cascais. Hvis alt går som det skal, er vi fremme der i morgen tidlig sammen med dagslyset.