Noen ganger er det kort mellom toppene, andre ganger lenger. Noen kommer overraskende fort, noen varer overraskende lenge. Av og til kommer det en ny topp, uten at man har fått med seg at det har vært en bunn i mellomtiden - og av og til er det motsatt. Noen er veldig krappe. Både toppene og bunnene kan overraske, eller være helt som forventet. Og sånn er jo egentlig livet også. Særlig når vi forbereder seilbåt for langtur. Jo nærmere vi kommer avreise, jo mer skal vi ha fikset. Og for hver ting vi forsøker å fikse, støter vi på nye utfordringer. Og for hver utfordring vi klarer å løse, jubler vi. Og hver gang vi klarer å finne ut av noe igjen, etter at det har vært ødelagt igjen, jubler vi enda en gang. Men det er jo ikke til å komme fra at det er noen bølgedaler innimellom jublinga.
Dekket tror vi stadig vekk at vi er nærmere å være ferdige med enn tiden viser oss å være. Oh no. Den siste uken har vi imidlertid kommet langt med å pusse det ned og vi har fått lagt på ny sparkel der det har vært nødvendig. Hurra! Vi har kjøpt maling (jada, det er egentlig to-komponert, polyesterbasert lakk) og sklisikring. Hurra! Vi har fått så mye god hjelp med dekket, takk for det og hurra for dere, at vi hadde tenkt til å begynne å male fredag kveld. Men værmeldingen var usikker for både lørdag og søndag, og viste overhengende fare for regn lørdag formiddag. Oh no. Malingen er derfor utsatt på ubestemt tid, men dekket er nå så å si klart. Hurra!
Motoren er en evig plage. Den klarte ikke suge diesel fra tanken. Oh no. Men gikk fint når vi kjørte den rett fra en ny kanne. Det viste seg å være slangen fra tanken til filteret som var tett, smal sak å fikse. I tillegg fikk vi pumpet ut (det vi tror er) alt av lumskheter fra tanken, slik at dieselen som er igjen er frisk og fin. Hurra! Nye deler for å bytte slanger var ikke bare bare å få tak i. Oh no. Men etter litt om og men fikk vi tak i delene vi trengte. Hurra! Selvfølgelig ble en pakning borte underveis og vi hoppet over å bytte den ene enden. Alt i alt var resultatet av det at vi ikke fikk start. Oh no. Ny pakning ble lett frem, vi byttet den siste enden og alt virket tilsynelatende som det skulle. Hurra! Men den nye dynamoen vi hadde satt inn ladet visst ikke. Oh no. Det viste seg å være en mutter som ikke var strammet til, smal sak å fikse. For første gang i år hadde vi både en fungerende motor og lading til batteriene. Hurra! Gleden var selvsagt kortvarig, for da vi skulle starte motoren for å flytte båten bort til mastekrana, gikk vi på fint turtall et par minutter før turtallet sank og motoren stoppet seg selv. Oh no. Rykk tilbake til start.
Vi er ivrige på å kalle inn til dugnad ca hver dag, og det varierer veldig hvor mange som har anledning til å komme. I dag stod vi plutselig her med ei matros med ødelagt arm og en kaptein med stengte luftveier, uten noen god plan for hvordan vi skulle få på masta. Heldigvis kom Erik&Erik innom for å hjelpe, takk for det! Og da de måtte gå kom mamma Ørn og pappa Kreyberg og overtok. Litt kløn og styr, men lite å si "oh no" om i forbindelse med mastepåsett. Ingen stag havnet i sjøen og alle bolter var ivaretatt fra i fjor. Hurra!
Nå har vi altså båt med mast. På mandag skal vi ha riggsjekk og bytte fall og skjøter hos With Marine i Leangbukta. Derfra har vi fått gode råd og hjelp med kjøp av ny seilgarderobe som vi gleder oss til å teste. Hurra! Det begynner å gå opp for oss at det faktisk ikke er så lenge til vi har en seilbar båt. HURRA! (Men det tar sikkert lengre tid enn vi tror, oh no.)
xoxo, E&E
