Noen ganger fungerer ting litt motsatt av sånn man egentlig vil ha det. Det som kan gå galt, gjør det. Du slår armer, bein og hode inn i seilbåtens tusen kanter. Regnet øser ned, og vinden river litt for hardt i presenninga, og du skulle ønske at du ikke var en sånn som bare MÅTTE kjøpe deg en gammel skute du skulle dra på langtur med. I dag er en sånn dag.
Viktig å være glad i barnet sitt, selv på dårlige dager.
Vi har hatt besøk av Bjørnar, vår eminente båtfiksemann, i Paloma i dag for å gå gjennom motoren vår, en Volvo Penta som fulgte med båten da den ble bygget i ’86. Det er så fint å ha pedagogiske og flinke båtfiksefolk som ikke bare fikser, men som også lærer bort, gir oss en oversikt over verktøy vi trenger, og gjør oss tryggere på båten vår. I hvert fall litt. Motor sliter jeg enda med, og blir nok ikke helt komfortabel med det første.
I dag skulle vi altså få i gang motoren, kjøre den varm, peile/bytte olje, bytte filtre og sjekke at den fungerte sånn som den skulle. Alle sånne ting som man visstnok skal gjøre når det er vår. I fjor sommer gikk den stabilt og fint den lille tida vi hadde den i gang, og forventingene til dagens prøvelse var derfor deretter. Olja var fin og det var ingen betydelige lekkasjer fra motoren. Den starta fint, og det gikk et lite jubelbrøl gjennom meg da jeg hørte den trygge, stødige motorlyden. Det er ikke til å legge skjul på at jeg ikke har lyst til å få noen alvorlige motorproblemer nå. Det er mer enn nok forestående jobb ombord i denne skuta fra før.
Men i dag er en sånn dag. Etter at motoren hadde gått fint i halvannet minutt, begynte rytmen å bli litt hakkete. Turtallet sank, og motoren sleit virkelig med å holde seg i gang. Vi skrudde av motoren, lufta og bytta begge dielselfilterne, og sjekka andre mulige feil. Men ingenting hjalp. Av en eller annen grunn ville ikke motoren ta opp nok diesel. Muligens er pumpa som pumper diesel inn i motoren (som jeg selvfølgelig ikke har lært meg hva heter enda) gåen. Vi vet ikke. Det ordner seg kanskje, og muligens er det bare små deler i motoren som skal fikses. Kanskje må vi bytte motor, og da aller helst vinne i Lotto først. På dager som denne føles alle ting så slitsomme, og man lurer virkelig på om alt er verdt det.
Nå har vi lagt oss ned i hver vår køye med dyna på, og vi ligger og hører på regnet og vinden som river i presenninga. Emilie sover, jeg prøver å jobbe litt med ting som skal gjøres mens jeg drikker en rolig fredags-øl. Det er egentlig litt trivelig. Ikke alle dagene skal være gode. Jeg bare håper så inderlig på flertall av fine dager den neste tida.
Xx Matrosen