I dag har jeg tilbragt hele dagen alene i båten. Lørdag ble jeg syk, og søndagen ble helt borte i søvn og drømmer og svette og kulde. Da jeg endelig våknet i dag tidlig, etter det som føltes ut som en evighet av søvn, var Emilie reist til land med jolla for å gjøre de tingene vi egentlig skulle gjøre i dag. Finne ut av motor, sende avgårde mails her og der, skrive nye søknader. Sånne viktige ting.
Jeg våknet rundt klokka tolv av at sola stekte gjennom luka i salongen. Egentlig er min seng i piggen, helt foran i båten. Men når vi seiler langt blir min seng omgjort til lager for alt som ikke har plass andre steder, og jeg flytter inn i en seng i salongen som kan bli til sjøkøye (landkrabbeoversettelse: seng som har vegg på begge sider, sånn at man ikke ramler ut i bølger og krenging (når båten står på skrå når man seiler)). Men etter at vi kom frem til Las Palmas forrige uke har vi ikke helt hatt overskudd til å ta oss av Palomas indre. Vi har nedprioritert å rydde tilbake etter seilas, noe som egentlig er ganske viktig hvis man vil at båten skal se fin og ren og pen ut. Vi hadde glemt å tømme søppel og kaste ting som for lengst burde vært kasta. Lite trivelig. Så nå lå jeg altså i salongen i sjøkøya og så utover den rotete og skitne båten. Og jeg hadde ikke engang våknet tidlig nok til å gjøre flinke og produktive ting. Ikke et perfekt utgangspunkt for en ny dag.
Men få ting er bedre enn å igjen kjenne energi strømme gjennom kroppen etter en sykdomsperiode. Jeg hadde akkurat nok krefter til å stå opp, lage meg frokost og kaffe, og til og med starte litt på oppvasken. Ute var det strålende solskinn og båten lå perfekt stille på ankeret. Det var rett og slett en fin dag. Rart, men av og til er det alt som skal til for at fortsettelsen også skal bli bra. For det ble den.
Jeg har fått til en god økt på yogamatta på dekk. Jeg har hørt gjennom platene som får meg i aller best humør. Jeg har ryddet og kostet og kastet ting som skal kastes. Jeg har hvilt meg hver gang jeg har hatt lyst til det. Jeg har luftet madrasser, pakka sammen sovepose, pakka bort ting som skal pakkes. Jeg har spist en helt perfekt avokado. Jeg har skrevet et helt kapittel i dagboka. Og nå skal jeg spise middag sammen med en gjeng fine folk. Noen ganger må man bare sette pris på gode hverdager. Av og til kommer de ganske plutselig.
Solnedgang er best på gode dager. Kompiser i Divina Remi i bakgrunnen 🇸🇪
Xx, matrosen