I går la vi ut fra Porto Santo med kurs for Madeira. Vinden var god og vi lekte med seiltrim. Fortere, fortere, hurra! Vinden varierte mellom fem og åtte sekundmeter og farten mellom fire og syv knop på kryss. Solen skinte og alt var bare velstand. Så, plutselig, døde vinden. Dønninger og 1-2 sekundmeter vind tilsier motorbruk, hvilket vi egentlig ønsket oss å slippe. Det var fremdeles omtrent 20 nautiske mil til mål, altså omtrent fire timer.
Natten før hadde vi ikke sovet. Mest på grunn av stadig voldsomme bevegelser på grunn av bølgene som slo inn i havna og gynget oss fra side til side, litt på grunn av bekymringene som hadde oppstått av å finne kjølsvinet fullt av vann, kjølevæske og olje. Vi hadde gått over gjennomføringene, som alle var tørre og det så heller ikke ut som at drevet tok inn vann. Etter litt hjernevridning kom vi på at vi har hatt en liten lekkasje under kjøkkenvasken, og at det de siste to gangene vi har fylt ferskvann har tatt uforholdsmessig lang tid å få full tank. Vi slo oss derfor til rommet at majoriteten av vannet må ha kommet derfra. Slitne og bekymret som vi var, kunne vi ikke forstå annet enn at alt saltet i motorrommet kom fra kjølevannslekkasjen. Det så ut som at den kom fra koblingen mellom røret ut fra varmeveksleren, på vei tilbake til ekspensjonstanken. Saltet hadde tæret på gummien på den ene motorlabben og gummien hadde begynt å sprekke opp.
Tilbake på havet, med dønninger og uten vind, røk motorlabben relativt raskt. Motoren ble stående å gynge. Løsningen ble menneskelig fot som støtte. Den sjøsyke kapteinen tok første økt og matrosen med vond rygg økt nummer to. Det var grining og sliten fortvilelse. Mest bekymret var vi for å ødelegge drevet. Lettmatros Vilde styrte skuta med stødig hånd, og var egentlig godt fornøyd med å få oppleve "sånn ordentlig langtur som ikke bare er ferie hele tiden." Kjølevannslekkasjen viste seg, da motoren ble varm, å komme fra ekspensjonstanken. Lokket var ikke tett. Vi priste oss lykkelige over å vite at våre venner i S/Y Stroller og S/Y Xora ikke var langt unna, dersom vi skulle trenge hjelp.
Da vi endelig kom i havn var vi utslitt, det var såvidt vi orket middag før vi stupte i seng. Etter en natts søvn fungerte hodene våre betydelig bedre, og det slo oss at det er besynderlig med salt lekkasje fra ferskvannskjølinga. Et besøk fra en portugisisksnakkende Volvomekaniker senere venter vi på pris på ny varmeveksler og nye motorfester. Samtidig drømmer vi om å seile til Kanariøyene og bytte hele motoren der. Det ser foreløpig ut som at det åpner seg et godt værvindu for å seile sørover på søndag ettermiddag. Kanskje vi plutselig er i Las Palmas på tirsdag kveld?
#pray4paloma
#pray4paloma